Dagen begynte så bra. Jeg våknet av fuglekvitter i 11-tiden, og jeg følte meg opplagt og glad med tanke på at det ikke var skole før om to dager. Jeg stod opp, tok en varm dusj, og kledde på meg. Det var da det skjedde, det som skulle bli ytterst skjebnesvangert. Telefonen ringte, og en stemme som liret fra seg 12.000 ord i minuttet begynte å øse sin taleflom ut over meg ”Espen? Vi drar til Østoldhallen, kjempe mye folk der, kommer innom om 20 min.”. Det hørtes ut som Alexander på syre, Alexander som snart skulle dø, Alex med balla i glidelåsen… Jeg skjønte med en gang at her var det ikke tid til å ta det med ro. Med en fart Jesse Owens verdig, forflyttet jeg mitt veldige korpus fram og tilbake i huset med rakettfart, og jeg var akkurat ferdig å forberede meg da den sure lyden av hornet på en 86-modell Peugot-206 lød fortvilet i oppkjørselen. Jeg sprang ut av døra, og hoppet inn i bilen. Alex trykket på en knapp på stereoanlegget sitt, og

med et desibelnivå som hadde gitt en erfaren DJ en ubestemmelig kulør i ansiktet, og jeg led…

Etter 20 minutter med intenst nervekjør ankom vi Østfoldhallen, og da jeg hadde klart å presse hjertet ned der det hører hjemme, steg jeg ut av bilen med livet i behold…

Etter å ha gått igjennom et fem timer langt helvete som jeg ikke hadde unnet min værste fiende, og da jeg hadde brukt like mye penger som Brutto nasjonalproduktet til en middels stat i Afrika, var Alexander ferdig. Han hadde oppnådd sine mål, og var klar til å dra hjem. Jeg var lykkelig da jeg satte meg inn i bilen, men kom plutselig på at jeg ikke var helt ferdig enda…Alexander satte nøkkelen i tenningsløsen, og vred om… Da vi nesten hadde hilset nærmere på fronten på et par trailere, og antall gjenværende flimmerhår i øret tilsvarte maradonnas fullførte narkotikaavvenningskurs var vi endelig hjemme, og jeg kan leve i fred helt til jeg mottar den første kontoutskriften…

En av kjøpesentrene sine grunnleggende filosofier er at du skal finne alt du trenger innenfor fire vegger. Men dette er som alle vet bare tull. Handling i kjøpesenter er et sant inferno for føttene… Man må gå i timevis på steinhardt gulv, og dette er ofte årsaken til en av d

Some topics in this essay:
Jesse Owens, Tyson Dagen, , til å, på en, og jeg, da jeg, kjøpesentre er, jeg ikke, med en, og en, er selvsagt umulig, da vi, er et, og da jeg, da jeg hadde,